Haiti er et av verdens fattigste land. De fryktelige bildene etter jordskjelvkatastrofen 12 januar rører alle, og viser hvordan de mest ressurssvake enda en gang rammes hardest. Det er ikke tvil om at massiv internasjonal hjelp trengs og vil bli gitt til Haiti i lang tid fremover. Men jordskjelv vil skje igjen. Om ikke Haiti neste gang, så et annet sted. Med andre ord: vi vet at nye katastrofer venter i fremtiden.
Nettopp fordi vi kjenner grunnen til katastrofen er det fortvilende å se hvor lite som gjøres for å hindre fremtidige jordskjelvkatastrofer. Det hersker i dag ingen tvil om hovedårsaken til jordskjelvkatastrofene: dårlige bygninger! Nye jordskjelv vil inntreffe. Det kan vi ikke endre. Men bygningene kan vi forbedre. Kunnskap har vi og må vi videreutvikle. Man spør seg selv hvordan det er mulig at vi ser katastrofe etter katastrofe og samtidig gjør så lite i langsiktig forebyggende arbeid. Hver krone brukt på preventive tiltak sparer samfunnet for enorme fremtidige kostnader, for ikke å snakke om de menneskelige lidelser som reduseres.
Jeg vil med dette gjøre oppmerksom på oppropet fra B. Tucker (The Guardian, 14 januar) om at 10% av alle midler som brukes etter en jordskjelvkatastrofe skal brukes til preventive tiltak: oppbygging av kunnskap, jordskjelvsikring av nye og eksisterende bygg (spesielt skoler og sykehus), opplysningskampanjer, institusjonsbygging etc. For det første finnes det ingen annen måte å redusere fremtidige katastrofer på, og for det andre er det den mest kostnadseffektive måten å hjelpe på.
Jeg ber med dette norske myndigheter om å gå foran, både i nasjonale og i internasjonale fora, med forslaget om at 10% av katastrofehjelpen etter et jordskjelv øremerkes til forebyggende tiltak.
Conrad Lindholm, NORSAR/ICG
Denne artikkelen publiseres i Dagens Næringsliv 21. januar 2010.
|
 |
|
|
|
