I 2013 ble en av verdens mest avanserte infralydstasjoner, IS37, installert i Bardufoss. Stasjonens primære mål er å oppdage mulige atomprøvesprengninger som del av det globale overvåkningssystemet til Prøvestansavtalen (CTBT). Stasjonens teknologi har imidlertid flere bruksområder. Stasjonen måler nemlig infralydsignaler fra atmosfæren. Det gir unike data om vind og temperaturer i mesosfæren og stratosfæren. Slike data er hittil ikke brukt i vær- og klimamodeller.

For å utnytte den unike muligheten, har NORSAR etablert et forskningsprogram som skal forbedre kartleggingen av disse atmosfæriske nivåene. I studiene suppleres IS37-data med data fra andre, mindre infralydstasjoner i regionen og i det internasjonale CTBT-nettverket. Forskningen forbedrer forståelsen vår av atmosfæren. Siden mesosfæren og stratosfæren påvirker været og klimaet vårt, vil denne forskningen også forbedre vår forståelse av og evne til å forutsi været.

Overvåkning av isbreer og -fjell

De isdekte delene av jordoverflaten, som isbreene og isdekket på Grønland, Svalbard og rundt polene, utgjør jordas kryosfære. Variasjoner i temperatur påvirker sfæren. Når temperaturen endrer seg, skaper det bevegelser i isen. Disse bevegelsene lager seismiske signaler som svært sensitive instrumenter kan registrere. NORSAR sine seismiske stasjoner kan overvåke disse bevegelsene.

I løpet av de siste tiårene har interessen for disse bevegelsene økt. Stabiliteten til de store isplatene i polarregionen er av spesiell interesse på grunn av deres innflytelse på det gjennomsnittlige havnivået og det globale økosystemet. Kryosfæren er svært sårbar for klimaendringene. På grunn av den økende gjennomsnittstemperaturen på jorden er den globale kryosfæren i endring. Stigende temperatur gjør isen mer bevegelig og fører til at isbreer trekker seg tilbake.

Hva er infralyd?

Infralyd er bølger i luften med frekvens under 20 Hz. Infralyd kan ikke høres av det menneskelige øret, men kan bære over store avstander. Menneskeskapte fenomener som lager infralyd er blant annet kjernefysiske og andre store eksplosjoner, rakettoppskytninger og supersoniske fly. Naturlige fenomener som lager infralyd inkluderer vulkanutbrudd, jordskjelv, meteorer og uvær.