At kvinner har like gode muligheter som menn til å delta i vitenskap, teknologi og innovasjon er avgjørende for å oppnå likestilling. I år er det 10 år siden FN første gang markerte den internasjonale dagen for kvinner og jenter innen vitenskap. 

Det er fremdeles store kjønnsforskjeller i vitenskapen, og kvinner over hele verden opplever fortsatt ekskludering og kjønnsdiskriminering. Innenfor naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM-fag) er kvinner underrepresentert. Også andelen kvinner i ledende stillinger i forskningsorganisasjoner er fortsatt uforholdsmessig lav. 

Større mangfold betyr at det er tilgang på flere flinke forskere og nye perspektiver, og dermed større sannsynlighet for å finne gode løsninger på utfordringene verden står overfor.  

Hos NORSAR er vi opptatt av å fremme et inkluderende vitenskapelig miljø der kvinner kan trives og realisere sitt potensial. I anledning FNs internasjonale dag for kvinner og jenter i forskning ønsker vi å dele tre unike historier fra våre kvinnelige ansatte om deres karriere og arbeid hos NORSAR. 

Fra NASA til NORSAR 

Marouchka Froment er fransk og kom til NORSAR i februar 2024 som postdoktor i AIR-prosjektet (Airborne Inversion of Rayleigh waves). Hun har mesteparten av utdannelsen sin fra Frankrike.  

- Jeg tok først to år med allmennfaglig utdanning innen naturvitenskap og ingeniørfag, og fortsatte deretter med fysikk. Jeg likte grunnleggende fysikk, men jeg likte enda bedre å anvende fysikk for å utforske verden og vårt solsystem. Derfor valgte jeg til slutt å spesialisere meg innen geofysikk på master- og doktorgradsnivå.

Som doktorgradsstudent ble Marouchka en del av en stor internasjonal forskningsgruppe som støttet NASAs InSight-oppdrag, som ble avsluttet i 2022. Målet med prosjektet var å bruke geofysikk til å lære mer om Mars sin historie og utvikling. 

- Å komme i kontakt med så mange områder innen vitenskap og ingeniørfag var en fantastisk og tankevekkende opplevelse for meg, og det bekreftet at jeg hadde gjort det rette valget, forklarer Marouchka.

- Jeg synes det er interessant å se koblingene mellom de ulike fagfeltene jeg har studert. For eksempel har væske- og kontinuumsmekanikk direkte anvendelser i seismologi og for å forstå de stadig langsomme bevegelsene i jordens indre. Matematikk spiller også en avgjørende rolle når det gjelder å løse dagligdagse utfordringer, for eksempel å lokalisere et jordskjelv eller avbilde undergrunnen.   

Hvilke råd vil du gi til jenter og kvinner som vurderer en vitenskapelig karriere?  

- Vitenskapen har et paradoks – svaret på ett enkelt spørsmål fører ofte til mange nye. Det er som et uendelig kaninhull som vi mennesker kan utforske med vår grenseløse nysgjerrighet. Derfor trenger vi flere forskere i dag enn noen gang før.  

- Folk blir forskere av mange forskjellige grunner. Mange elsker den intellektuelle belønningen ved å løse problemer og utvikle samfunnet i små skritt. Noen finner glede i å lære nye ting hver dag. Andre drives av ønsket om å forstå den verden vi lever i. Finn ut hvem du er, og la det lede deg. 

Mer enn 40 år i NORSAR: Fra operatør i 1983 til sjefanalytiker i 2025

Berit O. Paulsen har bakgrunn fra det som het Handelsskolen på tidlig 80-tallet og begynte i NORSAR i 1983 som operatør.   

- Jeg begynte å jobbe i datakjelleren med å kopiere innsamlede data over på store magnetbånd fordi datamaskinene på den tiden hadde begrenset lagringskapasitet. Hvis forskerne hadde behov for å se på dataene, ba de meg om å sette opp magnetbåndene, for så å lese dataene ut fra dem.

Berit i maskinrommet i 1984.

Berit forteller hvordan en tilfeldighet førte henne inn i dataanalyse.

- Bernt Kristian Hokland, som på den tiden var analytiker i NORSAR, trengte hjelp. Jeg begynte i det små og hadde nok talent, nødvendig mattekunnskaper og tålmodighet til å lære meg noe som tok tid å sette seg inn i.  

Hvordan var det å jobbe i NORSAR på 1980-tallet som kvinne sammenlignet med i dag? 

- Da jeg begynte i NORSAR, var det bare én annen kvinne her så vidt jeg husker, og hun jobbet som programmerer. Det var ingen blant forskerne, men flere kvinner i administrasjonen. En gang senere på 1980-tallet ble den første kvinnelige forskeren ansatt her. På begynnelsen av 1990-tallet kom det en kvinne til, og etter hvert kom flere. Anne, administrerende direktør på NORSAR, har hatt et sterkt fokus på å ansette kvinner de siste 10 årene, og det har nok også vært slik at flere jenter nå velger å studere i denne retningen, noe som er veldig bra. 

I dag er Berits sjefsanalytiker for jordskjelv. Hovedoppgavene hennes er rutinemessige analyser, publisering av bulletiner på nettet, kvalitetskontroll av data og skrive månedlige rapportene om stasjonene våre som sendes til CTBTO (Comprehensive Test-Ban-Treaty Organization) i Wien. Berit svarer også på henvendelser fra folk som ringer og sender e-post til NORSAR med spørsmål om jordskjelv og om det har vært et jordskjelv. 

Hvordan har du sett utviklingen av inkludering av kvinner i forskningen i løpet av din tid i NORSAR? 

- Fra å være et helt mannsdominert miljø, slik det var i mange av årene jeg har vært her, til å bli et arbeidsmiljø med flere kvinner, har utviklingen har vært svært positiv og gledelig å følge!  

- Jeg tror det er viktig på en arbeidsplass å ha en god kjønnsbalanse, og ikke minst at det er flere yngre medarbeidere som støtter hverandre og har et sosialt felleskap på fritiden også. For NORSAR er det utvilsomt en stor fordel med flere kvinner i forskningen – det er min klare oppfatning! 

Kjønnsbalanse i fokus 

Anne Strømmen Lycke går denne våren av som administrerende direktør i NORSAR etter over ti år i lederrollen. Før NORSAR jobbet Anne som geolog i energisektoren.  

Hvordan har du opplevd utviklingen av likestilling og inkludering av kvinner i STEM-fagene i løpet av din karriere?  

- Da jeg begynte å studere geologi ved NTH (nå NTNU), var det bare 9 prosent jenter på campus - de fleste av dem på arkitektur- eller kjemistudiet. Nå er det nærmere likestilling selv innen det som tidligere var «guttefag». Det er veldig bra for å sikre tilgang til flere kloke hoder og øke oppfinnsomheten! 

Hva er de største utfordringene for å oppnå likestilling i forskningssektoren, og hvordan jobber NORSAR med disse utfordringene?   

- Jeg tror det svaret avhenger av hvilken del av forskningen man ser på. Det er mange felt der jentene dominerer mens det er andre, kanskje mest innenfor STEM-fagene som mangler jenter. Jeg tror dette sakte men sikkert jevner seg ut etter hvert som kvinnelige rollemodeller blir flere og mer synlige. 

Anne Strømmen Lycke. Foto: Frederik Neumann, Felix Feature

- I NORSAR har vi satt dette på dagsorden og aktivt rekruttert kvinner. Det finnes flinke jenter der ute – vi fant mange, og jeg er veldig glad for det! De har ikke bare bidratt til kunnskap og oppfinnsomhet, men også til et mer mangfoldig og bedre arbeidsmiljø. 

Hvilke råd vil du gi til jenter og kvinner som vurderer en forskerkarriere innenfor naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag eller matematikk?  

Stå på! Gjør det du syns er gøy- da vil det gå bra!