26. desember 2004 minnet naturen oss om sin kraft.  En serie tsunamibølger feide inn over kystområder i Indonesia, øyene i Bengalbukta, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og Maldivene. Hardest rammet ble Indonesia, hvor bølgene skylte inn rundt 2 km over land i Banda Aceh. Tsunamien omtales som den mest dødelige noensinne, 230 000 liv gikk tapt.

Katastrofen startet med et kraftig undersjøisk jordskjelv like før kl. 8 lokal tid, 160 km vest for Sumatra i Indonesia. Skjelvet, med styrke 9, genererte i løpet av 10 minutter et 20 meter stort brudd i jordskorpen over et område på om lag 1500 km. Dette var verdens kraftigste jordskjelv på 40 år. Flere kraftige etterskjelv fulgte, det største med en styrke på 7,1.

Figur. Jordskjelvet som forårsaket Sumatra-tsunamien i 2004 ble registrert på alle NORSARs stasjoner, på Svalbard, Karasjok, Jan Mayen og Løten. Til høyre ser du avstanden mellom målestasjon og skjelvets episenter.

Skjelvet oppstå i Ildringen, et område med høy seismisk aktivitet som strekker seg rundt Stillehavet. Her oppstår rundt 80 % av verdens jordskjelv. 26. desember-skjelvet oppsto i subduksjonssonen der Indiaplaten presses under Burmaplaten, og tsunamien oppsto fordi hele vannsøylen – fra havbunn til overflate – ble satt i bevegelse. Når bølgene nådde grunt vann, økte høyden til opptil 30 meter, med katastrofale konsekvenser.

Kan dette skje igjen?
Store tsunamier som den i 2004 er sjeldne, men de skjer. Sist i 2011 rammet et undersjøisk jordskjelv med en etterfølgende tsunami kysten ved Fukushima i Japan, hvor 19 000 liv gikk tapt. Siden 2004 har varsling av jordskjelv og tsunamier blitt betydelig bedre. Teknologiske fremskritt har gjort det mulig å overvåke mer presist og sende sanntidsvarsler. I Japan i 2011 ble en advarsel sendt ut bare tre minutter etter skjelvet, noe som reddet mange liv. Likevel vil tidsnok evakuering være en utfordring, selv med bedre varsling.

Jordskjelv kan ikke forutses, men forbedrede varslingssystemer bidrar til å redde liv og redusere risikoen for store ødeleggelser. En organisasjon som bidrar med data til varslingssystemene er Prøvestansavtalens organisasjon i Wien – Comprehensive Nuclear-Test-Ban Organization (CTBTO). Deres datasenter mottar kontinuerlig seismiske, infralyd og hydroakustiske data fra nasjonale datasentre rundt om i verden. NORSAR er Norges nasjonale datasenter og opererer de norske stasjoner som inngår i det internasjonale overvåkningssystemet til CTBTO.

Dette systemet, kjent som verifikasjonsregimet for Prøvestansavtalen, er utviklet for å oppdage kjernefysiske prøvesprengninger. Etter Sumatra-tsunamien i 2004, ble data fra CTBTOs seismiske og hydroakustiske stasjoner i 2006 gjort tilgjengelige for nasjonale tsunamivarslingssentre (NTWC). Disse dataene, som nå overføres i sanntid, gjør det mulig å sende ut mer presise og tidsriktige varsler om potensielle tsunamier.
Sumatra-tsunamien står som et kraftfullt eksempel på hvor viktig kunnskap om jordens bevegelser er. Som Norges ledende ekspert på seismologi har NORSAR over 50 års erfaring med å analysere jordens rystelser. Deling av innsikt med myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer er en sentral del av vårt samfunnsoppdrag.

Gjennom overvåking, forskning og teknologi bidrar vi til en tryggere verden.