Jordskjelv oppstår når det skjer et plutselig naturlig brudd i jordskorpen som sender ut elastiske bølger. Disse bølgene merkes som rystelser i bakken og/eller måles med et seismometer. Rystelsenes styrke varierer fra umerkelige til svært kraftige og avtar i intensitet med økende avstand fra jordskjelvets episenter.

Hør vår seismolog Annie forklare mer om jordskjelv.

 

Jordskjelv i Norge
Norge er faktisk det landet nord for Alpene som har flest jordskjelv. I gjennomsnitt er det 10-15 jordskjelv som føles av mennesker hvert år. De fleste er små og skjer til havs, men historisk sett har store skjelv forekommet. I 1904 ble Oslo rammet av et jordskjelv med styrke 5,4.

Selv om Norge ikke ligger på en plategrense, der de fleste jordskjelv oppstår, er dette ingen garanti mot jordskjelv. De saktegående endringene i jordens indre bygger opp spenninger over tusenvis av år og kan forårsake jordskjelv. Risikoanalyser viser at et større skjelv kan forårsake betydelige skader, spesielt i byområder, og vil i særlig grad påvirke infrastrukturen. Dette understreker viktigheten av å sikre konstruksjoner mot jordskjelv og overvåke seismisk aktivitet, inkludert norske oljeinstallasjoner langs kysten.

Fem hovedområder 
I Norge er det fem områder der jordskjelv er mest vanlig. Vestlandet og Nordland, som nylig har hatt skjelv, er blant disse. Jordskjelv i Norge skyldes ofte spenninger fra den nærliggende midthavsryggen eller landhevning etter siste istid. 

Nordland er en av de mest aktive regionene i Nord-Europa når det gjelder jordskjelv. Ett av de største jordskjelvene i Norge ble registrert ved Lurøy i 1819, med en estimert styrke på 5,9. Mindre jordskjelv i Nordlandsområdet er vanlige og opptrer ofte i svermer (se rapporten NEONOR2). 

Søndagens jordskjelv på Vestlandet skyldtes forskyvninger langs Øygarden-forkastningen eller dens sideforkastninger. Dette området omfatter kystparallelle forkastningssegmenter som avgrenser sokkelen fra fastlandet langs Vestlandet.

Mer om skjelvene denne uken finnes her.

De fem hovedområdene er vist i kartet under.

kart med jordskjelvsoner

UtsattE områder

I Norge er det hovedsakelig fem soner som utløser flest jordskjelv (se kart):

1) Oslo riftsone (graben-struktur)

2) Vestlandet, inkludert Øygården (landheving)

3) Norsk sokkel (graben-strukturer)

4) Nordlandskysten og Eggakanten (landheving)

5) Midt-Atlantiske spredningsakse inkludert Svalbard

Kan man forutsi jordskjelv?  
Mangel på tilgang til jordens indre gjør det nærmest umulig å forutsi jordskjelv nøyaktig. Jordskjelv oppstår så langt nede i jorden at forskere ikke kan observere prosessene direkte. De fleste dataene vi har om jordens indre, kommer fra målinger og geologiske observasjoner gjort på eller nær overflaten. Likevel kan forskere estimere sannsynligheten for jordskjelv i bestemte områder.

Når føler man et jordskjelv?
Man kan føle et jordskjelv når energien fra jordskjelvbølgene når overflaten og skaper rystelser i bakken. Rystelsene kan variere i styrke, fra knapt merkbare til svært kraftige, avhengig av skjelvets størrelse og avstand fra episenteret.

Magnitude og intensitet måler ulike egenskaper ved jordskjelv. Magnitude måler energien som frigjøres ved jordskjelvets kilde og bestemmes ut fra målinger på seismografer. Intensitet måler styrken på rystelsene forårsaket av jordskjelvet på et bestemt sted. Intensitet bestemmes ut fra effektene på mennesker, bygninger og det naturlige miljøet.

Intensiteten varierer med avstanden til episenteret. Tabellen under viser en sammenstilling av typiske intensiteter og magnituder (kilde:USGS). 

Magnitude

Typisk maksimal modifisert Mercalli-intensitet

Mercalli-intensitetsskala (forkortet og modifisert)

1,0 - 3,0

I

I. Ikke følt, bortsett fra av svært få under spesielt gunstige forhold.

3,0 - 3,9

II - III

II. Merket kun av svært få mennesker i ro innendørs.

 

 

III. Merket av noen innendørs. Personer i ro merker svaiing eller lette rystelser.

4,0 - 4,9

IV - V

IV. Merket av mange innendørs, utendørs av få. Noen personer vekkes. Vinduer, dører og porselen skrangler.

 

 

V. Merket av de fleste innendørs, utendørs av få. Mange vekkes. Noen blir redde. Bygninger ryster gjennomgående. Hengende gjenstander svinger betydelig. Små gjenstander flyttes. Dører og vinduer svinger opp eller igjen.

5,0 - 5,9

VI-VII

VI. Mange blir redde og løper ut. Noen gjenstander faller. Mange hus får mindre, ikke-strukturelle skader som hårfine sprekker i mur og små skader på murpuss.

6.0 – 6.9

VII - IX

VII. De fleste blir redde og løper ut. Møbler flyttes og mange gjenstander faller fra hyller o.l. Mange vanlige, velbygde bygninger får moderate skader: Mindre sprekker i vegger, murpuss løsner, skader på piper. Eldre bygninger kan få større sprekker i mur.

7,0 og høyere

VIII eller høyere

VIII. Mange får problemer med å holde seg oppreist. Mange hus får store sprekker i veggene. Noen vanlige, velbygde bygninger kan få alvorlige brudd i vegger. Noen svakere, eldre bygninger kan kollapse.

 

 

IX. Generell panikk. Mange svake konstruksjoner kollapser. Selv velbygde konstruksjoner får alvorlige skader.

 

 

X. Mange vanlige, velbygde bygninger kollapser

 

 

XI. De fleste vanlige, velbygde bygninger kollapser, noen jordskjelvsikre konstruksjoner ødelegges.

 

 

XII. Nesten alle bygninger ødelegges.

 

Mer infomasjon om intensitet og magnitude her.