24.februar 2025 er det tre år siden Russland innledet en fullskala invasjon av Ukraina. Krigen er den største i Europa siden andre verdenskrig og har ført til massive ødeleggelser av sivil infrastruktur, betydelige tap av menneskeliv på begge sider, og tvunget millioner av ukrainere på flukt. 

Siden invasjonen i februar 2022 har verden fulgt krigen utfolde seg på avstand. Samtidig er det utfordrende å skille sannhet fra propaganda. Informasjon fra myndigheter og militære kilder kan være ufullstendig, forvrengt eller manipulert av militærstrategiske og politiske hensyn. 

Som Norges nasjonale datasenter for Prøvestansavtalen (CTBT) er NORSARs viktigste oppgave å overvåke etterlevelsen av avtalen om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger. Den teknologiske utviklingen har imidlertid gjort det mulig for NORSAR å registrere mye mer enn jordskjelv og atomprøvesprengninger.

Seismisk overvåking av eksplosjoner i Ukraina 

Under den pågående krigen i Ukraina har NORSAR for første gang vist hvordan seismiske data kan brukes som et objektivt verktøy for å overvåke aktive konfliktområder. Seismometre, som registrerer vibrasjoner i bakken, og infralydsensorer som registrerer trykkbølger i atmosfæren, kan oppdage voldsomme eksplosjoner forårsaket av bomber og rakettangrep. Ved å analysere data fra seismiske stasjoner kan NORSAR dermed fastslå tidspunkt, sted og omfang av eksplosjoner i sanntid i Ukraina.

Kart over Kyiv-regionen i Ukraina. Trekantene viser seismiske sensorer, og de blå prikkene viser eksplosjoner som er fanget opp.

Dokumenterer angrep og overvåker eksplosjoner nær kjernekraftverk 

NORSARs seismiske overvåking gir betydningsfull innsikt i militære aksjoner i Ukraina. Den 20. mai 2022 offentligjorde ordføreren i Malyn et rakettangrep mot togstasjonen i byen. Fire timer tidligere hadde imidlertid NORSARs automatiske varslingssystem registrert tre eksplosjoner i nærheten av togstasjonen mellom kl. 05:39 og 05:40 UTC.  

Den 6.juni 2023, kollapset Kakhovka-demningen sør i Ukraina, noe som førte til omfattende oversvømmelser og en humanitær krise. Seismikk- og infralyddata avslørte senere to eksplosjoner som antas å ha utløst ødeleggelsen av demningen. Dette ga viktige bevis i en situasjon hvor det kom frem motstridende rapporter. 

Seismiske data er også viktige for vurderingen av trusler mot kritisk infrastruktur, som for eksempel mot de ukrainske kjernekraftverkene. Overvåkingskapasiteten fra seismiske data gir tidlige varsler om hendelser som kan føre til radioaktivt nedfall, slik at norske myndigheter kan vurdere potensielle strålingsfarer og reagere effektivt. 

I 2023 publiserte et team av forskere – ledet av NORSARs avdelingsleder for verifikasjon av Prøvestansavtalen, Ben Dando – en vitenskapelig artikkel i Nature om konfliktovervåking i Ukraina. Forskerne presenterte en omfattende katalog over eksplosjoner i nærheten av Kiev-regionen, og avdekket at det har vært langt flere eksplosjoner enn det som ble rapportert offentlig. Dataene gir videre unik innsikt i konfliktdynamikken i krigen i Ukraina. 

Denne forskningen har fått bred omtale i internasjonale medier, inkludert en stor reportasje i The New York Times. Flere andre medier, deriblant Forbes, Der Spiegel, El Pais, Science et Avenir og New Scientist, omtalte også NORSARs forskning og fremhevet teknologiens betydning for overvåking av konflikter.

Faksimile av NORSARs omtale i internasjonale media. 

Utvidet overvåkningsmuligheter med fiberoptisk sensing  

Fiberoptisk sensing er en teknologi som kan ytterligere forbedre overvåkingskapasiteten. Teknologien omdanner eksisterende telekommunikasjonskabler til store nettverk av virtuelle sensorer som kan detektere signaler i luften, på bakken eller i vann. Denne fleksibiliteten gjør den godt egnet for å overvåke sabotasjeaksjoner eller trusler mot kritisk infrastruktur, både på land og til havs. 

Konfliktovervåking, verifisering av våpenhvile og bedre situasjonsforståelse 

Uavhengig, datadrevet konfliktovervåking er viktigere enn noensinne. Seismikk og fiberoptisk sensorteknologi kan ha en betydningsfull virkning, ikke bare under aktive konflikter, men også ved verifisering av våpenhvile og situasjonsforståelse.  

Disse metodene sikrer nøyaktig rapportering, muliggjør effektiv utsending av humanitær bistand og støtter etterforskning av brudd på den internasjonale humanitærrett ved å levere objektive, høyoppløselige data om eksplosjoner og andre militære handlinger.  

I tillegg til å overvåke eksplosjoner i Ukraina, har NORSAR samarbeidet med nordiske kollegaer med å analysere eksplosjonene rettet mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen i 2022. Seismiske analyser bekreftet minst fire separate eksplosjoner, noe som ga viktige bevis som senere ble rapportert av The Guardian. Slike overvåkingskapasiteter kan identifisere trusler mot kritisk infrastruktur, inkludert kjernekraftverk, energinett og undersjøiske rørledninger.

Ved å kontinuerlig videreutvikle disse teknologiene setter NORSAR en ny standard for konfliktovervåking, og sikrer større åpenhet, ansvarlighet og sikkerhet i krisetider.