Da NORSAR ble offisielt åpnet i 1970, ble utvalgte data fra den seismiske arraystasjonen NOA overført til Seismic Data Analysis Center (SDAC) i Virginia via den nordiske satellittstasjonen i Tanum, Sverige. Overføringskapasiteten var 2.4 Kb/s.

I 1968 besluttet US Advanced Research Projects Agency (ARPA) å finansiere et stort nettverksprosjekt basert på prinsippet om desentralisert pakkesvitsjing. Nettverket ble satt i drift i 1969 og fikk navnet ARPANET og er forgjengeren til det som nå er kjent som Internett.

I 1972 besøkte representanter fra ARPA Norge for å forhøre seg om muligheten for å utvide ARPANET til Norge og koble NORSARs datamaskiner til nettverket.

For å oppnå dette skulle en såkalt Terminal Interface Processor (TIP) plasseres på NORSAR og en direkte kobling til SDAC i Virginia etableres. I tillegg ønsket ARPA å plassere en node i London og etablere en direkte forbindelse med overføringskapasitet på 9.6 Kb/s til noden på Kjeller.

NORSAR TIP

Som den første ARPANET-forbindelsen utenfor USA, ble NORSARs TIP installert i juni 1973. Kort tid etter ble NORSARs to IBM-stormaskiner koblet til. Omtrent samtidig ble det installert en TIP i London og kommunikasjonsforbindelsen Kjeller-London ble opprettet.

I begynnelsen ble NORSARs ARPANET-forbindelse primært brukt til utveksling av seismiske data. Etter hvert som nettverket vokste og flere internasjonale forbindelser ble opprettet, ga TIP’en NORSAR tilgang til andre forskningsorganisasjoner.

I perioden 1981-1983 gjennomgikk ARPANET en større oppgradering. Den gamle transportprotokollen NCP ble erstattet med TCP/IP-protokollen som tillot forskjellige nettverk å koble seg til. Fordi informatikere omtalte et nettverk av nettverk som et internett, ble dette nye, TCP/IP-baserte nettet av nettverk kjent som Internett.