10 år siden naturkatastrofen og ulykken i Fukushima
For ti år siden ble vi minnet på hvor hardt naturkatastrofer kan ramme oss. 19.000 liv gikk tapt, én million hjem ødelagt og kritisk infrastruktur skylt vekk. Hva skjedde ved Fukushima for ti år siden?
Det er i dag ti år siden hele verden så naturkreftene herje brutalt med Japan. Katastrofen fulgte av en iboende fare ved jorden: jordplater flyttes, jordskjelv starter og tsunamier kommer.
Jordskjelvet hadde 9.0 i styrke og skjedde 14.46 lokal tid fredag 11. mars 2011. Jordskjelvets episenter lå 130 km ut i havet fra byen Sendai i Miyagi, som ligger ved østkysten av Honshu. Et område på 650 km på havbunnen beveget seg 10-20 meter horisontalt. Hele Japan flyttet seg et par meter øst og kystlinjen senket seg en halv meter.
Den etterfølgende tsunamien, med en høyde opp til 40 meter, oversvømte et areal på omkring 560 km2, tok livet av rundt 19.000 og etterlot én million hjem helt eller delvis ødelagte, men ødeleggelsene stoppet ikke med det.
Kjernekraftverket i Fukushima
Tsunamien traff kjernekraftverket i Fukushima. Selv om anlegget tålte bølgene, ble reservegeneratorene oversvømt og stoppet strømmen av kjølevann rundt de seks reaktorene. I løpet av få dager hadde tre av dem smeltet ned og spredt radioaktivt materiale over hele regionen og skapte panikk rundt om i verden.
Tusenvis var nødt til å rømme fra hjemmene sine. Noen av dem dro til den lille nabobyen Iitate, men vinden bar radioaktive partikler i den retning. Til slutt beordret myndighetene evakuering av Iitate også. Beboere fikk komme tilbake seks år senere, men bare 1500 har gjort det – kun en liten andel av de 6200 som kalte det sitt hjem før katastrofen.
International Atomic Energy Agency (IAEA) hos et renseanlegg for radioaktivitet i vann, Fukushima
– Foto: Susanna Loof / IAEA
CTBTO og det internasjonale overvåkningssystemet
Prøvestansavtalens organisasjon i Wien – Comprehensive Nuclear-Test-Ban Organization (CTBTO) – sitt datasenter mottar data fra nasjonale datasentre rundt om i verden kontinuerlig. NORSAR er det norske nasjonale datasentret som opererer stasjoner som inngår i det internasjonale overvåkningssystemet (IMS).
Systemet, også kalt verifikasjonsregimet til Prøvestansavtalen, inkluderer ulike teknologier som gjør det mulig å detektere en kjernefysisk eksplosjon eller prøvesprengning. Fra 2006 av ble data fra seismiske og hydroakustiske stasjoner overført til ulike tsunamivarslingssentre etter bestemmelser satt av medlemsland i CTBTO.
I 2011 etablerte de CTBTO Past and Future Contributions to Emergency Preparedness: Fukushima Case Study som en samlingsarena for å diskutere bruk av CTBTOs data av nasjonale myndigheter for å sikre tsunamivarsling, og evaluere spredning av radioaktivt utslipp etter den kjernefysiske ulykken i Fukushima.
En av teknologiene CTBTO bruker for å påvise mulige prøvesprengninger er måling av radioaktive stoffer i atmosfæren. IMS innebefattet i 2011 35 slike radionuklidestasjoner som etter ulykken i Fukushima registrerte spredning av radioaktive partikler og edelgasser.
Ni dager etter ulykken hadde den radioaktive skyen fra kjernekraftverket krysset Nord-Amerika. Tre dager senere, da stasjonen på Island plukket opp radioaktive partikler, var det klart at skyen hadde nådd Europa. Ytterligere to dager senere, 24. mars, ble utslippene registrert på NORSARs radionuklidestasjon i Longyearbyen. Spor etter ulykken kunne påvises over hele den nordlige halvkule. De første fire ukene forble spredningen av de radioaktive utslippene begrenset til den nordlige halvkule fordi ekvator fungerer som en skillelinje mellom nordlige og sørlige luftmasser. Etter nesten en måned hadde radioaktivitet også spredt seg til den sørlige halvkule.
Den første deteksjonen av radionuklide på NORSARs stasjon på Svalbard ble gjort ca. 2 uker etter ulykken. Da ble Jod (I-131) registrert. Deretter ble også deteksjoner av Cesium-134, Cesium-137 og Tellurium-132 gjort.
11. mars 2011 beregnet Meteorologisk institutt transport av utslipp fra Fukushima som vist i denne videoen fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
NORSAR hørte jordskjelvet
En annen teknologi hos IMS er seismologi. I Prøvestansavtalens øyemed, vil de seismiske stasjonene registrere bevegelser i jorden som kan komme fra en kjernefysisk eksplosjon eller prøvesprengning – men teknologien diskriminerer ikke: Vi hører også jordskjelv.
Jordskjelvet i Japan ble registrert av våre stasjoner på Svalbard, Karasasjok, Jan Mayen og Løten.
Til høyre ser du avstanden mellom målestasjon og skjelvets episenter.
Tidligere i mars kunne vi melde om et nytt, mindre jordskjelv ved Fukushima. Disse publiseres på jordskjelv.no med relevant informasjon: Kraftig jordskjelv utenfor Honshu, Japan
Ulykken i Fukushima står som et eksempel på hvor viktig kunnskap om jordens rystelser er. Norge befinner seg i et geologisk område preget av skjelv med lav styrke. Likevel jobber NORSAR med oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser om hvilke konsekvenser et skjelv kan få. Samtidig som vi 24 timer i døgnet, 365 dager i året, lytter etter kjernefysiske eksplosjoner og prøvesprengninger.