Den 9. oktober 2006 gjennomførte Nord-Korea en underjordisk prøvesprengning og med denne økte antallet atommakter i verden. Flere av NORSARs stasjoner registrerte hendelsen og det var en milepæl at våre anlegg demonstrerte en såpass høy presisjon på registering av hendelser med en avstand på over 7000 km. Vår stasjon i Innlandet ligger 7356 km fra eksplosjonens episenter og de seismiske trykkbølgene reiste fra Nord-Korea til oss på 10 minutter og 48 sekunder.

Prøvestansavtalen blir satt på prøve
Sett fra Wien var hendelsen den første som fant sted etter av Prøvestansavtalens organisasjon i februar 2000 begynte med regulær prosessering av data fra det verdensomspennende nettverket, kjent under navnet International Monitoring System (IMS). Et system som i dag består av over 300 målestasjoner innen seismologi, infralyd, hydroakustikk og radionuklide. I 2006 var rundt 60 % av IMS operativt.

På grunn av IMS ble den nord-koreanske eksplosjonen detektert og lokalisert umiddelbart. Prøvestansavtalen bestod sin første prøve. Det var via den kanadiske radionuklidestasjonen Yellowknife at verdenssamfunnet to uker senere kunne stadfeste at sprengningen ikke dreide seg om en konvensjonell eksplosjon, men en kjernefysisk.

Sprengkraft og styrke
Denne første sprengningen var av relativt lav styrke med 4.0 på Richters skala, som vil tilsvare omtrent 0,5 kilotonn TNT. Til sammenligning var bombene over Hiroshima og Nagasaki på 15 og 21 kilotonn TNT. Nord-Koreas test i 2017 viste tegn på utvikling og tilsvarte mellom 200 og 300 kilotonn TNT.

I etterkant av sprengningen i 2006 publiserte NORSAR en vitenskapelig artikkel med tittel «North Korea’s Nuclear Test: The Capability for Seismic Monitoring of the North Korean Test Site» der det ble gjort en beregning av IMS-nettverkets deteksjonsevne for hendelser på og i nærheten av det nord-koreanske testområdet. Disse resultatene viste at selv små hendelser med styrke ned mot styrke 2.5 på Richters skala vil vanligvis bli fanget opp av nettverkets stasjoner. Dette tilsvarer en sprengning på ca. 0.005 kilotonn (dvs. 5 tonn). Etter den store sprengningen i 2017 oppsto det en sterk økning av jordskjelvaktiviteten nær testområdet som ble, og fortsatt blir, registrert på IMS-stasjoner. Styrken på disse skjelvene ligger mellom 2.5 og 3.5 på Richters skala, noe som igjen bekrefter IMS-nettverkets meget gode deteksjonsevne for eventuelle framtidige nord-koreanske prøvesprengninger.

Siden testen i 2006 har Nord-Korea prøvesprengt fem ganger (2009, 2013, 2016 (x2) og 2017). Underveis har det også vært testing av leveringssystemer som gjør nord-koreanske kjernevåpen til en trussel for flere enn kun nærmeste nabo. Senest 11-12 september 2021 testet Nord-Korea et langtrekkende kryssermissil (1.500 km). 

Lokasjon
Basert på seismologiske data kunne man peile seg tilbake til testområdet i Nord-Korea. Det nå kjente anlegget ved Punggye-ri, nord for Kimchaek, er av eksperter bekreftet som Nord-Koreas testanlegg.

Venstre: Lokasjon av Nord-Koreas kjernefysiske prøvesprengninger. 2006-eksplosjonen er nordøst for øst-inngangen. Høyre: Seismogram av Nord-Koreas ulike prøvesprengninger registrert av vårt seismiske array i Innlandet.

For å stagnere og sanksjonere Nord-Koreas kjernevåpenprogram har FNs Sikkerhetsrådet etablert et sanksjonsregime. Resolusjon 1718 etablerte en komité som et direkte resultat av 2006-prøvesprengningen. Komitéen skal samle informasjon og spesifisere sanksjoner, overvåke overholdelse av sanksjonene og utstede anbefalinger. Komiteens ansvar har utvidet seg i takt med etterfølgende resolusjoner. Det gjelder nå en våpenembargo, forbud mot luksusvarer, økonomiske sanksjoner og begrensninger på eksport av ressurser fra gruvedrift. 

I 2018 annonserte Nord-Korea at de ikke vil gjennomføre flere kjernefysiske tester da deres kapabiliteter har blitt verifisert gjennom de foregående, men politiske initiativer for å få Nord-Korea til å avskaffe sine kjernevåpen er pågående. Denne prosessen refereres gjerne til som denuclearization.