Kjernefysiske tester kan forårsake store skader på både helse og miljø. Selv om Semipalatinsk prøvesprengningsfelt i Kasakhstan ble stengt for 29 år siden, er innbyggerne i regionen fortsatt preget av de mer enn 450 kjernefysiske prøvesprengningene som ble utført av Sovjetunionen mellom 1949 og 1989.

Etter forslag fra Kasakhstan ble den internasjonale dagen mot kjernefysiske prøvesprengninger vedtatt av FNs generalforsamling i desember 2009. Dagen sammenfaller med nedleggelsen av Semipalatinsk prøvesprengingsfelt 29. august 1991.

Den internasjonale dagen mot kjernefysiske prøvesprengninger er viet til å øke folks bevissthet om de fatale konsekvensene av kjernefysiske eksplosjoner.

Til minne om nedleggelsen av Semipalatinsk prøvesprengningsfelt

Under den kalde krigen ble nesten en fjerdedel av verdens kjernefysiske prøvesprengninger utført innenfor et 18 300 kvadratkilometer stort område på steppen i det nordøstlige Kasakhstan. Kjernevåpnene ble sprengt i luften, nær bakken og under bakken. Området var ubebodd, men innbyggerne i de nærliggende landsbyene og byen Semipalatinsk (nå Semey) ble likevel ofre for kjernefysisk nedfall og radioaktivt støv. Kraftige rystelser ble en del av hverdagen, og i horisonten kunne innbyggerne observere store soppskyer uten å vite at de skyldtes kjernefysiske eksplosjoner. Ingen fortalte dem om den livstruendende strålefaren de ble utsatt for, og opptil en million mennesker ble eksponert for lave strålingsdoser i løpet av flere tiår.

De største helserelaterte lidelsene kom som følge av umiddelbar eksponering for ioniserende stråling, men det forskes fortsatt på langtidshelseeffektene av de kjernefysiske prøvesprengningene. Regionen har opplevd økt forekomst av genetiske skader og sykdommer, som medfødte misdannelser, leukemi, impotens og forskjellige krefttyper. Effekten av radioaktiv stråling og den mørke arven fra Semipalatinsk prøvesprengningsfelt følger befolkningen i området i generasjoner. Vonde minner og bekymringer for egen og etterkommeres helse har ført til mange psykososiale utfordringer. 

Semipalatinsk prøvesprengningsfelt, Kasakhstan.
Fotokreditering: Center for International Security and Policy (CISC), Kasakhstan.

Prøvestansavtalen av 1996

I etterkrigstiden anstrengte både sivilsamfunnet og politikere seg for å få slutt på kjernefysiske prøvesprengninger. Fryktelige erfaringer fra andre verdenskrig og økt kunnskap om de humanitære konsekvensene av kjernefysiske tester førte til at FNs generalforsamling vedtok Den fullstendige Prøvestansavtalen i 1996. Til tross for at traktaten ikke har trådt i kraft, har den etablert en viktig norm mot prøvesprengninger. Siden Prøvestansavtalen ble vedtatt har bare tre land gjennomført kjernefysiske tester – India, Pakistan og Nord-Korea. Likevel kan en norm eller et selvpålagt moratorium ikke erstatte en universell og rettslig bindende avtale.

Prøvestansorganisasjonen har etablert et globalt verifikasjonssystem som er utformet med sikte på å overvåke og verifisere etterlevelse av traktaten. NORSARs viktigste rolle er å drifte de norske installasjonene i Prøvestansavtalens internasjonale nettverket av målestasjoner, og gi norske myndigheter råd om forhold knyttet til etterlevelse av traktaten. Gjennom dette arbeidet bidrar NORSAR til en tryggere kjernevåpenfri verden.