I 2009, under den 64. sesjonen av FNs generalforsamling, ble 29. august erklært som den internasjonale dagen mot kjernefysiske prøvesprengninger. Resolusjon 64/35 ble til etter et sterkt engasjement fra Kazakhstan og dagen markerer også nedleggelsen av Sovjetunionens testanlegg i Semipalatinsk. I år er det 32 år siden!

Den internasjonale dagen mot kjernefysiske prøvesprengninger er viet til å øke folks bevissthet om de fatale konsekvensene av kjernefysiske eksplosjoner.

Siden 1945 har det blitt utført over 2000 prøvespregninger i ulike miljø: i atmosfæren, under jorden og under vann. 16. juli 1945 ble den første kjernefysiske prøvesprengningen gjennomført av USA. Den fikk navnet Trinity og var en plutonium-basert detonasjon som fikk jorden til riste rundt Los Alamos, New Mexico. Testen gjorde det mulig for USA å bombe Hiroshima og Nagasaki under én måned senere og var starten på et kappløp mellom stater som ønsket seg våpnene.

Til minne om nedleggelsen av Semipalatinsk prøvesprengningsfelt

Kjernefysiske tester kan forårsake store skader på både helse og miljø. Selv om Semipalatinsk prøvesprengningsfelt i Kasakhstan ble stengt for 32 år siden, er innbyggerne i regionen fortsatt preget av de mer enn 450 kjernefysiske prøvesprengningene som ble utført av Sovjetunionen mellom 1949 og 1989.

Under den kalde krigen ble nesten en fjerdedel av verdens kjernefysiske prøvesprengninger utført innenfor et 18 300 kvadratkilometer stort område på steppen i det nordøstlige Kasakhstan. Kjernevåpnene ble sprengt i luften, nær bakken og under bakken. Området var ubebodd, men innbyggerne i de nærliggende landsbyene og byen Semipalatinsk (nå Semey) ble likevel ofre for kjernefysisk nedfall og radioaktivt støv. Kraftige rystelser ble en del av hverdagen, og i horisonten kunne innbyggerne observere store soppskyer uten å vite at de skyldtes kjernefysiske eksplosjoner. Ingen fortalte dem om den livstruendende strålefaren de ble utsatt for, og opptil en million mennesker ble eksponert for lave strålingsdoser i løpet av flere tiår.

Semipalatinsk prøvesprengningsfelt, Kasakhstan. Fotokreditering: Center for International Security and Policy (CISC), Kasakhstan.

Prøvestansavtalen av 1996 

I etterkrigstiden anstrengte både sivilsamfunnet og politikere seg for å få slutt på kjernefysiske prøvesprengninger. Fryktelige erfaringer fra andre verdenskrig og økt kunnskap om de humanitære konsekvensene av kjernefysiske tester førte til at FNs generalforsamling vedtok Prøvestansavtalen som forbyr kjernefysiske provespregninger i 1996. Til tross for at traktaten ikke har trådt i kraft, har den etablert en viktig norm mot prøvesprengninger. Siden Prøvestansavtalen ble vedtatt, har bare tre land gjennomført kjernefysiske tester – India, Pakistan og Nord-Korea. Likevel kan en norm eller et selvpålagt moratorium ikke erstatte en universell og rettslig bindende avtale.

Prøvestansorganisasjonen har etablert et globalt verifikasjonssystem som er utformet med sikte på å overvåke og verifisere etterlevelse av traktaten. NORSARs viktigste rolle er å drifte de norske installasjonene i Prøvestansavtalens internasjonale nettverket av målestasjoner, og gi norske myndigheter råd om forhold knyttet til etterlevelse av traktaten. Gjennom dette arbeidet bidrar NORSAR til en tryggere kjernevåpenfri verden.