I dag, 2. november, signerte Putin formelt at Russland trekker ratifiseringen av Prøvestansavtelen med umiddelbar virkning. Dette var ventet fordi Dumaen stemte for avratifisering den 17. oktober. Vi håper og tror at Prøvestansavtalen kan leve greit videre.

Kjølv Egeland, Seniorforsker, og Tormod Kværna, Vitenskapelig rådgiver, begge ansatt ved NORSAR, reflekterer over hva dette vil kunne bety i kronikken som ble publisert i Aftenposten 18.10.2023.

Står vi overfor et nytt atomvåpenkappløp?
Russland ruster opp atomprøvesprengningsanlegget på Novaja Semlja og distanserer seg fra den internasjonale avtalen som forbyr testing av kjernevåpen. Også Kina og USA ser ut til å børste støvet av gamle testanlegg. Står vi overfor en ny bølge kjernefysiske prøver – og et nytt atomvåpenkappløp?

I perioden mellom 1945 og 1991 gjennomførte fem stater til sammen over 2000 atomprøvesprengninger. Testene var og er forbundet med store helse- og miljøutfordringer. Spesielt atomprøvene som ble gjennomført under åpen himmel, forårsaket enorm skade for lokalsamfunn i de kjernefysiske stormaktenes periferier – i Kasakhstan, Xinjiang, på Marshall-øyene og andre steder. Prøvene hadde også globale konsekvenser.

Testing under åpen himmel
Den dag i dag lever mennesker over hele verden med marginalt, men ikke ubetydelig, forhøyet kreftfare grunnet den ekspansive atomvåpentestingen under åpen himmel på 1950-tallet.

Atomprøvenes humanitære og miljømessige konsekvenser var vesentlige drivkrefter bak arbeidet for et forbud mot atomprøvesprengninger. En annen viktig beveggrunn var ønsket om over tid å fremme nedrustning og ikke-spredning av kjernevåpen. Et forbud mot testing ville gjøre det vanskeligere for atomvåpenstatene å utvikle nye våpentyper, og på den måten bremse en av de sentrale motorene i opprustningsdynamikken.

Prøvestansavtalen, traktaten som ubetinget forbyr kjernefysiske prøver både under åpen himmel, under vann og under jorden, ble endelig vedtatt i 1996. Sovjetunionen og USA gjennomførte sine hittil siste eksplosive kjernefysiske prøver i henholdsvis 1990 og 1992. Norske myndigheter er og har vært sterke støttespillere for avtalen.

Gjennom forskningsinstituttet NORSAR drifter Norge et betydelig antall målestasjoner, blant annet på Svalbard, i Finnmark og i Innlandet.

En god idé
Russiske hauker har lenge ønsket å gjenoppta kjernefysisk testing. Motivene varierer. For noen koker det ned til et ønske om å straffe eller sende et signal til Vesten – særlig nå i forbindelse med krigen og vestens støtte til Ukraina – for andre til et håp om økonomisk vinning, spennende arbeidsoppgaver i atomlaboratoriene eller økt politisk innflytelse innad i den russiske staten.

De russiske haukene er for så vidt ikke alene – også i USA og andre atommakter ivrer enkelte etter å gjenoppta testprogrammene.

Faren er at normen mot testing av atomvåpen brytes ned over tid, og at atomvåpenmaktene føler seg frie til å gjenoppta testprogrammene i stor stil
I februar i år beordret Russlands president Vladimir Putin at testanlegget på Novaja Semlja i Nordishavet skulle gjøres klart til bruk på kort sikt – angivelig fordi USA var i ferd med å gjennomføre en kjernefysisk test som Russland i så tilfelle ville besvare. Forsvarsminister Sergej Sjojgu tok pause fra Ukraina-krigen og besøkte anlegget i egen person på sensommeren. Så, under den russiske tankesmien Valdaj diskusjonsklubbs årlige møte den 5. oktober, antydet Putin at det kunne være en god idé å revurdere Russlands ratifikasjon av Prøvestansavtalen.

Enstemmig for avratifisering
Den russiske parlamentsformannen tok hintet og ryddet umiddelbart kalenderen for diskusjoner om Prøvestansavtalen i Dumaen. Selv hevdet han at det ville være «i tråd med vår stats nasjonale interesser» å annullere ratifikasjonen.

Russlands ambassadør til Organisasjonen for Prøvestansavtalen og andre internasjonale organisasjoner i Wien uttalte kort tid etterpå at Russland ikke hadde planer om å gjennomføre noen test, i alle fall så lenge USA også lot være.

Han nevnte også at en eventuell tilbaketrekning av ratifikasjonsinstrumentet ikke ville påvirke landets bidrag til Prøvestansavtalens verifikasjonsregime, det globale nettverket av tekniske målestasjoner satt opp for å overvåke og avskrekke atomprøver verden rundt. Russland ville ikke «avsignere» avtalen, bare «avratifisere», og på den måten speile USA, som signerte avtalen i 1999, men aldri tok skrittet til ratifikasjon.

13. oktober introduserte 440 av de 450 medlemmene av Dumaen en lov som vil annullere artikkel 1 i Russlands lov om ratifikasjon av Prøvestansavtalen. Loven innebærer nettopp at Russland formelt trekker tilbake sin ratifikasjon av Prøvestansavtalen, men at landet i hvert fall inntil videre vil opprettholde sitt bidrag til avtalens internasjonale verifikasjonsregime, International Monitoring System (IMS). 17. oktober stemte Dumaen enstemmig for avratifisering.

Kan åpne for intense kappløp
Dette er ikke verdens undergang. Himmelen vil heller ikke falle ned dersom Russland eller et annet land skulle gjennomføre en test. Faren er at normen mot testing av atomvåpen brytes ned over tid, og at atomvåpenmaktene føler seg frie til å gjenoppta testprogrammene i stor stil. Dette ville igjen kunne åpne for nye og mer intense kjernefysiske våpenkappløp, ikke bare i vår del av verden, men også for eksempel mellom India og Pakistan.

I arbeidet for å avverge nye rustningskappløp spiller informasjon og åpenhet viktige roller. Det er essensielt at verdenssamfunnet har kapasitet ikke bare til å oppdage faktiske kjernefysiske tester, men også til å avkrefte falske rykter. Historisk er rustningskappløp ofte blitt drevet frem av frykt for at motparten er sterkere eller driver en mer aktiv våpenutvikling enn det som er realiteten.

NORSAR og de andre institusjonene som overvåker Prøvestansregimet, vil fortsette å følge nøye med på hva som foregår på Novaja Semlja – og alle andre steder.

De neste møtene mellom medlemslandene til Prøvestansavtalen, som vil holdes i Wien allerede i november og senere i februar 2024, vil også kunne gi en indikasjon på hva som kan forventes av utvikling i denne saken.