I 2023 var det spesielt fire kraftige jordskjelv som preget mediebildet. Sterkest inntrykk gjorde nok bilder fra skjelvene i Tyrkia og Syria i februar med sine katastrofale følger: masseødeleggelser og over 50.000 omkomne i Tyrkia i tillegg til over 8000 i Syria. Videre i året fikk store jordskjelv i Marokko og Afghanistan tragiske konsekvenser, og i desember ble verdens øyne rettet mot Island etter rystelser og en seismisk sverm kom forut for et vulkanutbrudd utenfor byen Grindavík. Alle disse hendelsene ble også plukket opp av NORSARs stasjoner, som startet 2024 med å registrere et kraftig skjelv på vestkysten av Japan 1. januar, og nå 3. april et nytt jordskjelv med styrke 7.4, denne gangen i Taiwan. 

Ser vi en økning i antall sterke jordskjelv sammenlignet med tidligere år? 

Vår jordskjelvekspert Tormod Kværna er seismolog med snart 40 års fartstid hos NORSAR, hvor han hovedsakelig har jobbet med prøvestanskontroll innenfor rammeverket til Prøvestansavtalen (The Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty). Han forklarer at kort sagt er svaret på spørsmålet om en global økning nei, da trenden er ganske stabil: mellom 2000 og 2023 har det årlig vært mellom 0 og 4 skjelv med styrke på over 8, og mellom 9 og 19 skjelv med styrke mellom 7 og 8. De to kraftigste skjelvene i denne perioden hadde begge en styrke på 9.1, og fant sted i henholdsvis Sumatra i 2004 og Japan i 2011.  

Trenden er variabel, og hyppigheten vil gå opp og ned fordi prosessene er uforutsigbare, men vi ser ingen avvik eller annet som tilsier at det er en økning nå. Økt mediedekning med sanntidsoppdateringer kan føre til at det føles mye, særlig når land nærme Norge eller populære norske ferieområder rammes. Så er det klart at skjelv som medfører store ødeleggelser og tap av mange menneskeliv gjør større inntrykk, men dette er mer knyttet til hvor sårbare områdene som blir utsatt er enn til antall sterke jordskjelv, som altså har vært helt innenfor normalen i 2023.  

Man kan aldri være helt sikker når det kommer til jordskjelv, forklarer Kværna.

Hva om vi ser lenger tilbake i tid? Menneskelig aktivitet de siste århundrene har jo hatt negativ innvirkning på mange andre naturfenomener?  

Seismometrene kom ikke før på slutten av 1800-tallet, så jordskjelv som skjedde for mer enn rundt 100 år siden har vi ikke god oversikt over. Det har blitt gjennomført mange geologiske undersøkelser med utgravninger for å finne spor av tidligere jordskjelv: her i Norge har man for eksempel oppdaget at den store Stuoragurra-forkastningen i Finnmark trolig ble skapt av et kraftig skjelv for over 6000 år siden. Utover slike funn må en basere seg på historiske kilder som forteller om katastrofeskjelv. Det var jo bare de største skjelvene som ble dokumentert og satte så synlige spor, så noe sterkt sammenligningsgrunnlag har vi ikke, sier Kværna.  

- Det er likevel svært liten grunn til å tro at menneskelig aktivitet har en påvirkning på mekanismene som utløser naturlige jordskjelv. Dette er meget saktegående prosesser med oppbygning av spenninger som foregår langt nede i jordskorpa på mange kilometers dyp. Menneskeskapte jordskjelv har blitt dokumentert, for eksempel blir det i oljeutvinningsøyemed boret noen få kilometer ned, og her kan det i noen tilfeller oppstå mindre skjelv i de øvre mykere bergartene. Men det kan nærmest utelukkes at slik menneskelig aktivitet har noe å gjøre med de store jordskjelvene vi observerer rundt omkring i verden.  

Stuoragurra-forkastningen i Masi på Finnmarksvidda er åtte mil lang og opptil sju meter høy. Den er mest sannsynlig resultatet av et kraftig jordskjelv for over 6000 år siden, og NORSAR observerer fremdeles jevnlig mindre skjelv langs forkastningen. Foto: Odleiv Olesen, NGU

Kan man forutsi jordskjelv?  

Mangel på tilgang til jordens indre er også hovedårsaken til at jordskjelv er tilnærmet umulig å forutse nøyaktig: de oppstår så langt nede i jorda at forskere ikke får kommet nært nok til å observere det som foregår. Så å si alt vi vet om jordens indre er basert på målinger og geologiske observasjoner gjort på eller nær overflaten, og bare noen få steder i verden har mennesker kommet til med utstyr for å gjøre målinger på litt større dyp. Så langt er det dypeste vi har kommet rundt 12 km ned i et hull boret på Kolahalvøya i Russland på 70-tallet. Likevel kan man forsøke å estimere sannsynligheten for at et jordskjelv vil inntreffe innenfor et visst område.  

Det å forutsi jordskjelv er det gjort mange forsøk på – forskjellige instrumenter har blitt installert, og man har også forsket på om dyr kan gi forvarsel. Men hittil er det ingen som har kommet frem til en sikker metode. Det vi derimot vet er at siden jordskjelv som regel oppstår i soner der tektoniske plater møtes, er noen områder mer utsatte enn andre. Det er også observert at store jordskjelv endrer spenningene i området ved at forkastningen blir svakere og naboforkastningene dermed mer belastet, uten at dette nødvendigvis fører til nye skjelv før etter lang tid – det kan ta flere hundre år.  

I tillegg kommer etterskjelvene som følger store jordskjelv. Disse kan komme timer, dager, uker eller måneder etter et skjelv, fordi jordskorpen prøver å komme i likevekt igjen. Vi har også tilfeller hvor to store jordskjelv kommer rett etter hverandre, som i Tyrkia i februar 2023. Noen ganger er store skjelv forutgått av ett eller flere mindre skjelv, såkalte forskjelv, men man kan ikke med sikkerhet vite om noe er et forskjelv før et større har inntruffet. Etter et svært ødeleggende jordskjelv i L’Aquila, Italia i 2009 ble det rettssak ut av denne problemstillingen: seks forskere samt en offentlig tjenesteperson ble dømt til fengsel for å ikke tilråde evakuering av byen etter mindre rystelser hadde foregått over en lengre periode. Dommen ble imidlertid omgjort i 2014, og de siktede forskerne frikjent. Den offentlige tjenestemannen fikk sin dom redusert. 

Jordskjelvberedskap er basert på statistikk og sannsynlighet. Dette fungerer for det meste, men noen ganger inntreffer det skjelv som er helt uventet. Andre ganger forventer man at noe skal skje, men kan ikke forutsi når, som vi så på Island nå nylig. Derfor er forberedelser viktig – det er tross alt ikke jordskjelvene i seg selv som er mest dødelige, men for svake konstruksjoner. 

Hva med i Norge? Er det noen fare for kraftige jordskjelv her? 

Norge er faktisk det landet nord for Alpene som har flest jordskjelv, og i snitt er det 10-15 følte jordskjelv i løpet av et år - se oversikt over jordskjelv i Norge her. De fleste er små og skjer til havs, men store skjelv har forekommet, og i 1904 ble Oslo rammet av et relativt stort skjelv med styrke 5.4. Områdene som er mest utsatt for seismisk aktivitet er Nordsjøen, Oslofjorden, Vestland, Nordland og Svalbard.  

Tormod og kollegene på NORSAR følger med på seismisk aktivitet både i Norge og resten av verden.

- Norge ligger jo ikke på en plategrense, som er der de fleste jordskjelvene oppstår. Men dette er ingen garanti, da vi ikke har noe godt referansepunkt for de saktegående endringene inne i jorden som bygger opp spenninger og forårsaker jordskjelv. Dette er meget langsomme prosesser som utvikler seg over flere tusen år. Risikoanalyser viser at dersom et større skjelv skulle inntreffe kan det gjøre stor skade, spesielt i byområder, og vil særlig gå utover infrastruktur. Derfor er det viktig å sikre konstruksjoner mot jordskjelv og overvåke seismisk aktivitet, også med tanke på de norske oljeinstallasjonene utenfor kysten. Men for å si det slik: katastrofeskjelv i Norge er ikke noe jeg bekymrer meg over i hverdagen, avslutter han.  

Selv om sannsynligheten for større jordskjelv i Norge altså er lav, kan skaden være betydelig. I DSBs rapport om analyser av krisescenarioer fra 2019 er jordskjelv i byområder på topp i risikoveid skadepotensiale.   

Vi i NORSAR følger med på jordskjelv og driver nettsiden jordskjelv.no. Dit kan man gå inn for å se oversikter over skjelv i kart og for enkelthendelser. I tillegg tilbyr vi et digitalt jordskjelvsoneringskart for bygg- og anleggsbransjen.