Prøvestansavtalen er vårt beste forsvar
I år fylte Prøvestansavtalen for atomvåpen 25 år. Samtidig moderniserer atomvåpenstatene sine stridshoder og leveringssystemer. Flere stater ønsker seg masseødeleggelsesvåpnene, og den nye avtalen mellom USA, Australia og Storbritannia øker den globale usikkerheten knyttet til (ikke-)spredning av atomvåpen. Prøvestansavtalen er derfor viktigere enn noen gang.
Skrevet av Anne Strømmen Lycke, adm. dir. NORSAR
Med unntak av Nord-Korea, har ingen stater prøvesprengt atomvåpen siden 1998. Det er skyldes i stor grad Prøvestansavtalen for atomvåpen (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty, CTBT). Selv om avtalen ikke formelt har trådt i kraft, er den signert av 185 land, og virker som et de facto forbud mot prøvesprengninger. En teknologisk terskel alle stater som måtte ønske seg disse masseødeleggelsesvåpnene må passere.
Nye taktiske atomvåpen
Militærteknologisk skiller atomvåpen seg fra andre våpen ved at de gir særdeles høy sprengkraft uten at de behøver å være spesielt store og tunge. Det er ikke veldig krevende å bygge et atomvåpen med samme sprengkraft som atombombene som ble sluppet over Japan i 1945.
Derimot krever det betydelig kompetanse, utvikling og testing å bygge atomvåpen med vesentlig lavere sprengkraft og redusert størrelse og vekt. Disse er ofte omtalt som taktiske atomvåpen som kan brukes på slagmarken i krig, hvor mindre stridshoder blir plassert på eksempelsivs artillerigranater, raketter og landminer. Dette kan senke terskelen for bruk av atomvåpen i strid og øke risikoen for opptrapping til atomvåpenkrig. Vi vet at flere land jobber med å utvikle nye leveringssystemer for disse våpnene; et nylig eksempel er Nord-Korea som tester kryssermissiler.
Når Nord-Korea prøvesprenger tar det ti minutter til vi i NORSAR fanger opp signalene på våre stasjoner i Norge, og da med en nøyaktighet på hvor sprengningen foregikk på 150-200 meter. Systemet har tatt tiår å etablere og det forbedres kontinuerlig. Våre seks norske stasjoner er del av et globalt nettverk av flere enn 300 målestasjoner som fortløpende sender data til Prøvestansavtalens sekretariat i Wien. Stasjonene måler seismiske bølger som har gått gjennom jordens indre, lydbølger gjennom verdenshavene og atmosfæren, samt radioaktivt nedfall.
Vern om prøvestansforbudet
Atomtrusselen er, dessverre, høyst reell. I tillegg til opprustning og utvikling av nye og mindre våpentyper, er det en fare for at våpnene kommer i feil hender. USA har eksempelvis plassert taktiske atomvåpen hos allierte, deriblant i Tyrkia. Dette er svært omdiskutert grunnet den økte spenningen mellom de to landene og politisk ustabilitet i Tyrkia og Midtøsten. Den nylige inngåtte militære avtalen mellom USA, Storbritannia og Australia, AUKUS, er nok et eksempel på at spenningen rundt ikke-spredningsregimet stiger, og at betydningen av et troverdig kontrollregime øker.
I året der avtalen fyller 25 år er det ingen tvil om at den er viktigere enn noen gang. Verifikasjonssystemet virker avskrekkende på stater som ønsker å teste kjernevåpen. Vi må derfor verne om prøvestansforbudet og arbeide for ikrafttredelse av Prøvestansavtalen, som er én av få gjenværende deler av det internasjonale ikke-spredningsregimet. Det krever bevisstgjøring av regjeringer og befolkning, godt diplomatisk arbeid og et troverdig kontrollsystem som støtter seg på vitenskapen. Arbeidet så langt med Prøvestansavtalen har utmerket seg ved nettopp et solid vitenskapelig arbeid som er støttet av diplomatisk innsats – denne ‘science and diplomacy’ dualismen er viktig for å sikre avtalen fremover!