Natt til 6. februar inntraff hovedskjelvet om lag 37 km nord-vest for byen Gazientep i Tyrkia. Styrken er estimert til 7.8 og betegnes som svært skadelig. Jordskjelvet påvirket et stort område, ca. 400 km utstrekning langs plategrensene.  En video publisert av det tyske tidsskrift Der Spiegel, gir et godt bilde av dimensjonene på deformasjonen av landskapet:  Türkei: Wie das Erdbeben die Landschaft verformte - DER SPIEGEL

Kartet fra USGS under viser episenteret av jordskjelvet og hvordan intensiteten opplevdes på overflaten. I det røde området i midten ligger episenteret der rystelsene var kraftigst og dermed også ødeleggelsene. Påvirkningen av skjelvet avtar med distansen fra episenteret (kilde: M 7.8 - 26 km ENE of Nurdağı, Turkey (usgs.gov).

Senere på dagen, kl. 11:24 (norsk tid) inntraff nok et kraftig jordskjelv, styrke 7,5, denne gangen omtrent 100 km nord for det første, nær byen Elbistan.

I etterkant av de kraftige jordskjelvene 6. februar (M7.8 og M7.5) har det blitt registrert et stort antall merkbare etterskjelv. Det er vanlig med stor seismisk aktivitet etter kraftige jordskjelv og mange etterskjelv er forvantet. Disse kan forekomme i uker og måneder, noen ganger registreres det seismisk aktivitet i slike områder opptil et år etter hovedskjelvet.  Med tiden vil hyppigheten og styrken av disse etterskjelvene avta. Kartet under viser de store skjelvene på 7,8 og 7,5 samt en mengde etterskjelv i perioden 6.-22. februar. Flere av etterskjelvene er for kraftige å betegne dvs. styrke 6, f.eks. det 20. februar som er markert i grønt.

Jordskjelv oppstår i soner der plater møtes. Platene er i bevegelse og skaper friksjon som langsomt bygger opp kraftige skjærspenninger i bergartene som ligger inntil plategrensene. Skjelvene i Tyrkia er forårsaket av en sidelengs forskyvning av platene i det som kalles den øst-anatoliske forkastningen. Denne strekker strekker seg til det østlige Middelhavet. Det er ikke uvanlig at det forekommer jordskjelv i dette området, men de har ikke vært like kraftige skjelv som det som kom 6. februar på mange år (se figur under).

Figuren viser en oversikt over jordskjelv av betydning (fra en styrke på fire, blå, til en styrke på 7,0-7,9, orange) i Tyrkia i perioden 1900-2023. Kilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/90/Map_of_earthquakes_in_Turkey_1900-2023.svg

Jordskjelvene registreres i hele verden  

Selv om vi i Norge ikke føler skjelvene i Tyrkia, så registreres skjelvene på seismiske stasjoner i hele verden. Her vist med seismogrammer fra NORSAR sine stasjoner i Karasjok, på Svalbard og på Troll i Antarktis (les mer her: Flere kraftige jordskjelv i Tyrkia, 6 Februar 2023 - jordskjelv.no).

Årsaken til at skjelvene registreres så langt unna er de skaper seismiske bølger som forplanter seg utover i jordskorpen. Selv om energien avtar desto lengre distanse bølgene forplanter seg, så kan man fortsatt observere disse på seismometre over hele jorden.

Hvorfor er ødeleggelsene så store?

Det er flere faktorer som påvirker skadeomfanget av et jordskjelv. Det ene er selvfølgelig styrken på skjelvet, dybden på skjelvet og grunnforholdene. Jordskjelvet i Tyrkia var av typen sidelengs forkastning, noe som kan forårsake svært stor skade dersom det skjer relativt nær overflaten. I dette tilfellet var senter for skjelvet 18 kilometer under overflaten. Det kan også ha blitt forsterket i områder med tykke lag av sedimenter og løsmasser over grunnfjellet.

Det er av stor betydning hvor og når skjelvet skjer. Om det er i et område hvor det bor mange mennesker eller ikke, samt hvor godt infrastrukturen er sikret mot jordskjelv. Jordskjelvet 6. februar rammet et tett befolket område, skjelvet startet på natten når mange var innendørs og ødeleggelsene tilsier at det er begrenset jordskjelsikring av bygningene. Dette gjør at ødeleggelsene og tap av menneskeliv blir store.

Vi kan ikke forutsi jordskjelv, men vi vet hvor de kommer

Det er med dagens kunnskap umulig å forutsi nøyaktig tidspunkt, eksakt størrelse og sted for fremtidig jordskjelv. Det vi derimot kan si er hvor det er sannsynlig at det vil komme et jordskjelv i fremtiden. Ved å studere historiske jordskjelvforekomster over tid i et område, så kan vi si noe om størrelsen på jordskjelvet vi kan forvente og hvor ofte det skjer. Analyser av norske data gjør at vi med stor sikkerhet kan si at vi ikke kan forvente jordskjelv av samme styrke i Norge.

At vi vet hvilke områder som er jordskjelvutsatte gir oss muligheter til å være forberedt og iverksette tiltak for å redde liv og redusere økonomiske tap. Et eksempel på dette er krav til sikring av infrastruktur i jordskjelvutsatte områder, slik som bygg som det er krav om i Norge. I tillegg er det viktig å ha på plass beredskapsplaner og gjennomføre øvelser.

De tre siste årene har vi i NORSAR arbeidet sammen med våre partnere i det EU finansierte prosjektet TURNkey og utviklet en prototype på en samhandling- og informasjonsplattform for tidlig varsling av og hurtig respons etter jordskjelv. Systemet kan benyttes av offentlige myndigheter, hjelpeinstanser og selskaper som for eksempel drifter kritisk infrastruktur. Systemet videreutvikles i EU prosjektet MEDiate som tar for seg flere typer naturfarer. I dette prosjektet samarbeider vi blant annet med Beredskapsetaten i Oslo kommune.

Her kan du lære mer om jordskjelv: jordskjelv.no - jordskjelv.no