Forbudstraktaten mot kjernevåpen
Forbudstraktaten mot kjernevåpen – The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW) – trådte i kraft 22. januar 2021 i samsvar med traktatens Art. 15 (1) etter 50 ratifikasjoner. Traktatens overordnede mål er en total eliminering av kjernevåpen.
Forhandlingene for en forbudstraktat startet i 2016. Forhandlingene reflekterte en langvarig grasrotbevegelse ledet av Nobels fredspris-vinneren Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN). ICAN samler 468 partnerorganisasjoner i 101 land og var den mest mobiliserende og tydelige aktøren fra sivilsamfunnet. Utgangspunktet for traktaten var at lovligheten av besittelse og bruk av kjernevåpen ikke var underlagt et omfattende forbud til tross for deres katastrofale humanitære og miljømessige konsekvenser.
Traktaten ble vedtatt av FNs generalforsamling 7. juli 2017 og åpnet for undertegnelse 20. september 2017. Terskelen på 50 ratifikasjoner for at traktaten skal tre i kraft ble oppnådd 24. oktober 2020. Per 22. januar 2023 har 68 stater ratifisert traktaten.
Men hva forbyr TPNW mer spesifikt? Traktaten innbefatter et sett med forbud mot å delta i kjernefysiske aktiviteter. Dette inkluderer forbud mot utvikling, testing, produksjon, anskaffelse, lagring og bruk av kjernevåpen. Traktaten forbyr også utstasjonering av kjernevåpen på territoriet til partene, samt assistanse til andre stater med å utføre de forbudte aktivitetene. Den eneste akseptable bruken av kjernefysisk teknologi er fredfull bruk av kjernekraft.
De humanitære og miljømessige perspektivene er i sentrum av TPNW. Innledningen forklarer motivasjonen bak traktaten med de katastrofale konsekvensene av kjernevåpen. Den nevner lidelsene til de overlevende ofrene for bombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 og ofrene for prøvesprengninger. Art. 6 forplikter stater til å gjennomføre opprydding av forurensning og gi bistand til ofre for bruk og testing av kjernevåpen.
TPNW nevner også Prøvestansavtalen (CTBT) i sin innledning. CTBT blir oppfattet som av "avgjørende betydning" og "som et kjerneelement i kjernefysisk nedrustning og ikke-spredningsregimet". TPNW forbyr kjernefysisk testing, men inkluderer ikke et verifikasjonsregime for å overvåke overholdelse av traktaten – slik CTBT gjør.
Det er verdt å nevne at TPNW ikke er signert eller ratifisert av stater med kjernefysisk arsenal. Dette er en begrensning som traktatens forkjempere vil måtte overkomme for å oppnå sitt mål om å eliminere kjernevåpen. I «Hurdalplattformen» fra høsten 2021 ble det besluttet av den påtroppende regjeringen at Norge, som det første NATO-medlemmet, skal delta som observatør på traktatens statspartsmøte. Dette var til tross for at Norge verken har signert eller ratifisert forbudstraktaten.